Christopher Bocklum's Krittpiper fra Larkollen

ved Børre Ludvigsen
(tegninger: Kristin Thorrud)


CB01 Denne typen er ikke fra funnmaterialet men er tidligere funnet ved fabrikktuften.

CB02 Av totalt 238 pipehoder som ble funnet var det 14 av denne typen.

CB03 Alle Bocklum's piper var av den klassiske engelske formen. Avdenne var det 18.

CB04 er en den tredje av serien med et tre i urne på pipens nakke. 3 av denne ble funnet.

CB05 har et blomstermotiv ikke ulikt CB03 og CB06. (2 funn)

CB06 (13 funn)

CB07 (12 funn)

CB08 Denne modellen er formet etter en populær engelsk modell. (2 funn)

CB09 en enklere ugave av 08 (33 funn)

CB10 som 09 uten initialer (20 funn)

CB11 en litt uvanlig modell (2 funn)

CB12 Motivet er vanske å tyde - mulignes er det tilknyttet en losje. (3 funn)

CB13 Den eneste kjente Bockum-pipen med menneske som motiv (3 funn)

CB14 en for tiden, ganske vanlig engelsk type. (6 funn)

CB15 denne og CB1 var av de vanlige "bondepiper" (46 funn)

CB16 (58 funn)

CB17 denne pipen som kommer fra utgravningen var ukjent fra det tidligere avfallsmaterialet på stedet. (2 funn)

Christopher Bocklum kjøpte Knut Rists fabrikk ved Drøbak. Det er uvisst om denne pipen, som er merket 'Riste' - 'Drøbak' er laget på Drøbak eller ved Larkollen. En slik pipe er også funnet ved en dansk pipefabrikk i Nørre Sundby.
(Englsh summary at end.)

Det er ikke ofte det identifiseres norske krittpiper på utgravinger, hverken over eller under vann. Årsaken er simpelthen at de ikke er spesielt godt kjent.

Fra midten av 1700-tallet og fremover fantes en rekke krittpipeprodusenter i Norge. Den mest kjente og driftige var Jacob Boy i Drammen som klarte å få innført importforbud på piper mot løfte om at han selv skulle forsyne "det ganske land". Dette klarte han ikke, og han mistet fort interessen for pipeproduksjon som viste seg ikke å være so lukrativt som han hadde trodd. I kjølvannet av dette monopolforsøket, sprang det opp noen få konkurrenter i Oslofjord-området. Wahlstrøm og Iver Nielsen i Christiania, Knut Rist og Hans Jaspersen i Drøbak og Christopher Bocklum i Larkollen er kanskje de mest kjente. Nye piper fra Iver Nielsen og Iver Nielsens Enke's produksjon var "i daglig handel" helt opp i vår egen tid og kan fremdeles kjøpes i et og annet antikvariat. Men de andre var produsenter med sitt hovedvirke i siste halvdel av 1700-årene. En tid som kan sies å være krittpipenes storhetstid. Jacob Boy's fabrikk, som ble startet på Bragernes 1751 var nok den største i Norge og kunne ved full kapasitet lage ca. 1.5 millioner piper pr. år.

Christopher Boklum, som kom fra Walbeck i Brandeburg arbeidet først i København, deretter hos Boy. Kildematerialet om Bocklum er noe uklart, men alt tyder på at han forlot Drammen for å starte en kortlevd fabrikk i Christiania, deretter var han på et eller annet vis innblandet i Knut Rist's fabrikk i Drøbak, men startet til slutt sin egen fabrikk etter innvilget privilegium i Larkollen i 1769. Denne drev han frem til sin død i 1781, 50 år gammel, det samme år han giftet seg til Hans Jaspersens fabrikk på Husvik ved Drøbak.

Så og si alle Bocklum's piper er kjente og lar seg identifisere. Fabrikktuften ved Larkollen var gjenstand for arkeologisk undersøkelse i 1982-83. Ansvarlige for undersøkelsen var Konservator Per Hernæs (nå ved Arkeologisk Museum i Stavanger) og Arkitekt Børre Ludvigsen. Det følgende er hentet fra rapporten fra prøvegravingen. (Tegningene av pipene er ved Kristin Thorrud.)

"Som dateringsmateriale ved historiske utgravninger (begynnelsen av C16 til midten av C19) og i marinarkeolgisk arbeid som berører samme tidsrom, er krittpiper i en særstilling. I motsetning til det aller meste av vanlig funnmateriale er det mulig å datere krittpiper til eksakte og innenfor forholdsvis snevre tidsperioder (ofte ned til 5 år). I tillegg kan pipenes proviniens som regel også fastsettes nasjonalt (ofte også lokalt) dersom materialet gir grunnlag for identifikasjon. Viten om norske piper og produksjon har inntill ganske nylig vært begrenset til en fabrikant, Jacob Boy i Drammen (1750-70). En del av hans typer ble funnet frem under en nødgraving i 1940-årene. Bortsett fra disse er det ikke undersøkt eller publisert materiale fra noe annet produksjonsted i Norge. Disponibelt identifikasjonsmateriale er derfor så begrenset at norske piper som oftest blir identifisert som kontinentale med derav følgende feildatering."

I Fr. Thaarup's "Det dsk. Monarkis Statistikk, II 1813" på side 249 står det: "I Norge har Tobakspiber, dog kun Bondepiber, været gjort adskillige Steder, saasom Christiania, i Drammen, og paa Mos; dette sidste endu 1783; men nu existere ej længere disse smaa Fabriker; ej heller et i Drøbak som har været her indtil for faa Aar siden. En Plakat af 29 Jan. 1759 forbød fremmede Tobakpibers Ind førsel til Norge formeldest at den af Borger Jacob Bøy (sic.) i Bragnæs opprettede Yobakspibefabrik var befunden i den Stand ikke allene at forarbejde gode og forsvarlige Vare til billige Priser, men endog at have saa tilstrækkeligt Forraad at hele Landet til Fornødenhed dermed kunne forsynes. Dette forbud bortfaldt ved Tolforord. af 1768."

I A. Collet, "Gamle Christiania Billeder", Ny Udgave, J.W. Cappelens Forlag (1910?) s. 449: "11. I 1766 fik Fabrikant Bøcklund Tilladelse til at anlægge en Tobakspibefabrik i Christiania, og i 1781 var en anden Fabrik av samme Art. Igang, tilhørende Lorentz Wahlstrø, der efter Magistratens Erklæring gjorde likesaa gode Kridtpiber som de hallandske. Uagtet disse Fabrikkert var beskyttet ved Forbud mod Indførsel af udenlandsk Vare, gik de dog ind efter endel Aars Drift."

-   8. april 1996








Summary:

Christopher Boklum came from Walbeck in Brandeburg (Germany), working first in Copenhagen then at Jacob Boy's pipe factory in Drammen, Norway. (Boy's factory was started about 1751 and continued into the 1800's under several owners.) Sources are not entirely clear, but it seems that after serveral years in Drammen, he started a short-lived factory of his own in Christiania (now Oslo) and then was somehow associated with Kunt Rist's factory in Drøbak before founding his own by official privilege in 1769 at Larkollen outside Moss on the east side of the Oslofjord. The entreprise which was not entirely unsuccessful, continued until his death at 50 in 1781. It was that same year that he had married into ownership of Hans Jaspersen's (formerly Knut Rist's) factory at Husvik in Drøbak.

Bocklum's factory at Larkollen was the subject of a small exploratory excavation by archaeologist Per Hernæs and myself in 1982-83, where the above pipes were found.


Keywords: Clay tobacco pipes, white kaolin pipes, krittpiper, kridtpiber, Larkollen, Laurkullen, marine archaeology, marinarkeologi, arkeologi.
borrel@ludvigsen.hiof.no
2003-05-23 - BL - Last modified: Thu Jun 11 11:53:34 2015