Den optiske telegraf under Napoleonskrigen 1807-1814.

av Johan Wikander

Fra Agder Historielag, Årsskrift nr. 59, 1983 - side 17 i artikkelen Veder på Agdesiden.

Vi kom med i Napoleons-krigen. Vi var i allianse med keiser Napoleon. Engelskmennene var våre fiender. Forsvarsledelsen innså at det var behov for et signalsystem som kunne overføre langt mer informasjon langt hurtigere enn det gamle vedesystemet.

I flere europeiske land var det i bruk optiske telegrafer. Et slikt system ble i 1807 bygget ogsa i Norge. Pa sentrale høyder ble det satt opp signalmaster. Oppe i mastene var det montert lemmer som kunne dreies om en horisontal akse. Mastene kunne på denne måten vise forskjellige signalbilder alt etter hvilken kombinasjon av "åpen lem" og "lukket lem" som ble vist. Signalmastene ble satt opp med ca. 4 km mellomrom. Hver signalstasjon hadde vakt. Det var fri sikt mellom hver stasjon. Langs en slik kjede av signalmaster var det mulig å overføre et signal. (14)

Ved å lese signalfortegnelsen far vi et innblikk i hvilke opplysninger det var viktig å overføre - "De signalerede Skibe som sees ere Fregatter", "De signalerede Skibe seiler vester efter", "De signalerede Skibe styrer i mod Landet", "En fiendtlig Landgang er bevirket" o.s.v. Hver signalstasjon hadde sin egen adresse, det var egne koder for tallene, og de telegrammer som ble overført i systemet, kunne bli temmelig detaljerte.

Signalvakten i det nye system hadde i prinsippet samme oppgave som vedevakten. Vakten skulle i begge systemer speide ut over havet og sende videre en melding.

Vedesystemet ble ikke nedlagt fordi om vi nå fikk et nytt og langt bedre system. Den optiske telegraf kom i tillegg til vedesystemet. Den nye teknikk eksisterte side om side med den gamle teknikk. Ilden - bålet - hadde en sterk posisjon i folks bevissthet som et varsel om krig.

Vedene sto fra gammelt av på sentrale høyder og fjelltopper hvor det var god utsikt over havet. Det var da bare rimelig at enkelte signalmaster ble satt opp på de samme steder. I de planer som ble utarbeidet for den optiske telegraf, finner vi derfor også en del opplysninger om vedene.

En foreløpig plan for en telegraflinje mellom Oslo og Hidra, var ferdig i 1804. Den endelige plan som telegraflinjen ble bygget etter, var ferdig i 1807. Telegraflinjen ble bygget samme år og var i drift til 1814. Vi var da sa utarmet etter 7 ars krig at vi ikke hadde råd til a holde linjen i drift. Det kan i denne sammenheng være interessant å merke seg at svenskene brukte optisk telegrafi til ut i 1850-arene. Først etter den tid ble den elektromagnetiske telegrafi enerådende.

Signalmastene sto pa kysten i 7 år - frem til 1814. Det er interessant å merke seg at enkelte steder på Agdesiden den dag i dag heter "Signalen". De tekniske anlegg fra Napoleons-krigen har etterlatt seg minner i de stedsnavn som vi bruker i dag! Vi begynner å forstå at vedene som sto i mangfoldige ti-år ikke kunne annet enn å etterlate seg minner i stedsnavnene!

Vi har gjort oss kjent med de viktigste kil- der som forteller om vedene pa Agdesiden. Hvor effektivt var egentlig systemet? Det sier seg selv at la det tåkebanker i ha- vet og på kysten, så var det ikke mulig å sen- de videre et signal. Men under slike forhold var det med den tids navigasjon, også umulig a gjøre en vellykket landgang. Vedesystemet var når alt kom til alt, et brukbart system.



(14) NRA, Kommanderende General II, avd. C, pk. 153, regnskaper og brev vedrørende den optiske telegraf 1807-1814.


borrel@hiof.no