Cyberspace som møteplass

Børre Ludvigsen


Innledning

Er vi inne i en tid hvor kunnskapsnivå og kommunikasjonsformer kan sammenlignes med et isolert bygdesamfunn midt på 1700-tallet? Er våre sosiale kommunikasjonsformer så i utakt med både sosiale- og næringslivsbehov at både det politiske og økonomiske fundament står i fare for å bryte sammen på grunn av passivitet? Kan nyere informasjonsteknologi bringe folk sammen igjen? Denne artikkelen tar for seg informasjonsteknologiens rolle i mellom-mennskelig kommunikasjon og diskuterer hvordan informasjonsspredning og debatt i samfunnet påvirker folks kunnskapsnivå og deres mulighet til å delta i beslutningsprosesser i samfunnslivet. Det skisseres et bilde av av fremveksten teknologien som informasjonsformidler med radio og tv som ikke-interaktive media. Artikkelen forsøker å se videre på mulighetene i digital kommunikasjon som et interaktivt medium med potensiale for å gjenskape 50- og 60-årenes møteomgivelser for gjensidig kunnskapshevende samfunnsdebatt. Budskapet er en appell til politikere og embetsmenn om å benytte interaktiv digital kommunikasjonsteknologi til å revitalisere samfunnslivet i Østfold.

Da jeg har håp om at denne artikkelen vil bli lest av folk med ulike forutsetninger og forståelse av utrykk og begrep som er brukt, kan noen definisjoner kanskje være nyttige.
Kommunikasjon: samkvem ved ord, brev, beskjed eller melding. Overføring av tanker og begrep mellom mennesker.
Transport: forflytning av gjenstander fra et fysisk sted til et annet.
Nettverk: En gruppe geografisk atskilte enheter som er forbundet på en slik måte at de kan formidle informasjon fra en til en eller en til mange.
Interaktiv: Gjensidig eller omvendt handling eller påvirkning.
Oktober 5, 1992

(Børre ludvigsen er 1.amanuensis ved informatikk-avdelingen ved Østfold Distriktshøgskole, er utdannet arkitekt fra England. Hans .prosjekt er "Landscaping cyberspace".)


side 1

Sorenskriver Hieronymus Bassøe

Dette er et hjertesukk til embetsverket og politikerne i Østfold Fylke, Fredrikstad og Halden by i særdeleshet fordi jeg bor i den første, arbeider i den andre og er dypt bekymret over fylkets tilstand. Det er sagt at man sjelden lærer av historien og når vi ser på resultatene av våre felles bestrebelser gjennom 80-årene, det vel noe i det. La oss likevel prøve.

I mai 1745 skriver amtmann Baltzer Sechman Fleischer sin "Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt" hvor hans "Høybaarne, Naadige og Høytbydende" oppdragsgiver, oversekretæren i det danske kanselli får vite noe om "Indvaahnernes Egenskaber, Inclination, og Ungefærlige Tall":

"De ere ikke av den eenfoldige oprigtighed i omgang, men meere træge og forbeholden i Deres gemytte, ej heller ere de faste til at beslute og fortsætte en Gierning, Mens lættelig til at forandre ...De ere ikke flittige og arbeidsomme, mens kælne om sig ... meeget gavmilde, ere De ikke, mens meere Sparsommelige; Lidderligheder kand det dog ikke i almindelighed lægges Dennem til Last.."

For temmelig nøyaktig 200 år siden prøver Cancellie-Raad og Sorenskriver Hieronymus Bassøe å kaste litt lys over Østfoldingens kunnskaper. I sin beskrivelse av et herværende fogderie skriver han i 3 "Om deres Videnskaber":

"Der forekommer vel nogle opvakte Hoveder, som ved Undervisning kunde blive Videnskabsmænd; men de ere ikke mange. ...i Mineralriget ere de gandske ukyndige. ...I Medicinen have de liden Kundskab...Lovkyndigheden ere ikke almindelig; dog gives der nogle i hvert Præstegjeld, som agere Jurister ...I Mekanik og Kunsterne ere nogle ej uvidende, som sees af de sig her befindende mange Slags Haandværkere. ...alle kan læse i Bog, og mange baade skrive og regne.."

Selv om det er noen få lyspunkter, er det ikke særlig oppløftende. I den grad et samfunns tilstand er en refleksjon av innbyggernes egenskaper og ferdigheter, var det nok en usminket beskrivelse. Kjenner vi oss igjen mon tro? Trekk frem et godt mål ærlighet og oppriktighet. Ta fra litt for 200 års "fremgang" og sammenlign oss selv med folket i de land vi synes vi burde være "på samme bane" med. Når vi så tar i betraktning den faktiske situasjonen vi befinner oss i dag vil det kanskje være vanskelig å komme frem til en særlig mer flatterende beskrivelse, om kanskje i litt andre ord. Hvorfor er det slik?

Hvorfor har vi blitt så kunnskapsmessig innesluttede? Hva er det som gjør vår tid så mye annerledes enn det noen har beskrevet som "de gyldne årene mellom freden og OPEC"? Det burde ikke være så vanskelig å være enig om at det er vår felles kunnskap, oppfinnsomhet og iherdighet som må mobiliseres dersom vårt fylke skal klare å forvandle sitt sinn og helse fra det svakt oppegående til mot og makt.

Hva var det med samfunnet for 200 år siden som gjorde folket så kunnskapsfattige? Nå kan det sikkert føres argumenter for eksistensen av en ikke-vitenskapelig, folkelig kunnskap som ga folket en viss lykke i hverdagen som vi ikke har. Verken i vår tid eller de gyldne årene mellom 1950 og 1973. Jeg tror likevel at de fleste, på tross av tannlegeangst, setter ganske stor pris på å slippe kronisk tannverk livet gjennom. Og de fleste vil nok også være glad for såvel varme hus som den norske trygdekasse dersom det var aktuelt å velge. Slike goder er det bare vårt moderne samfunn som kan frembringe hva enten det går under navnet "industri" eller "velferd".

Det var et lett befolket land Bassøe og hans kolleger beskrev i 1700-årene med mange små, isolerte gårder.

1700-årenes folk var relativt kunnskapsmessig isolerte. De hadde relativt få møtesteder hvor de kunne utveksle meninger og viten. Kunnskapskildene var få. Å kunne "lese i bog" var ensbetydende med å kunne tolke et lite utvalg religiøse verk til presteskapets tilfredstillelse. Den samme Hieronimus Bassøe tilskriver folkets lese, skrive og regneferdigheter "Præsternes Flid, Omsorg, Indsigt med Skolevesen og egen Undervisning". Til en viss grad kan man også føre argumenter for at makthaverne ønsket å begrense folkets intellektuelle kunnskaper til det som var tilstrekkelig for å oppnå nødvendig støtte fordi alt annet ville føre til farlig opprør og motstand. (Det vil vel kanskje være uforskammet, men ikke helt uriktig, å fremføre den samme påstand om dagens utdannelse og medienes opplysningsverdi. Men det er en annen sak.)


side 2

Møtefriheten, dugnadsånden, samholdet og engasjementet i samfunnspolitiske utfordringer som var med på å bygge et enhetlig og samlet folk gjennom 50 og 60 årene, kom i utakt med kommunikasjonsformene når den nye informasjonsteknologien kom i bruk.

Tiden etter annen verdenskrig og frem til begynnelsen av 70-årene var en helt annen situasjon. Våkne nordmenn hadde lært å sette pris på friheten til å være nysgjerrige, å kunne lese og skrive det de ville og ikke minst å kunne samles for å snakke åpent om det som skulle til for å reise et samfunn. Folks daglige tilværelse var slik at den bidro til samkvem, samtale og fri diskusjon. Når man etter å ha beklaget seg over været (som de fleste tenker tilbake på som ganske bra), og gikk over til å fundere på hvordan man kunne redde verden, var løsningene å finne i oppfinnsomhet, selvhjulpenhet og arbeid ubelemret og ubekymret av bilder og lyder av en hel verden utenfor deres egen i sult, elendighet og avmakt. Man reiste kollektivt, man handlet kollektivt og ofte besøkte man andre uten invitasjon eller forvarsel. Mange skrev brev og avisene var som regel seriøse.

Dersom vi skulle kunne være enige om at mellommenneskelig kommunikasjon er en forutsetning for oppbygging og vedlikehold av felles kunnskap og bevissthet, bør det vel også være klart at omgivelser for slik kommunikasjon bør være tilstede.

Informasjonsteknologi er ikke noe nytt begrep. Kort sagt omfatter det de teknologier som brukes til å utarbeide, påvirke og formidle informasjon.Vi har likevel en tilbøyelighet til å begrense vår oppfatning av informasjonsteknologi til de midler og metoder for informasjonspredning hvor datamaskiner er involvert. Det som kanskje er mye mer viktig, er å betrakte flertallet av den produktive befolknings engasjement i og anvendelse av de teknologier som formidler den informasjon de er opptatt av og som de erkjenner som viktig for deres ve og vel. I så fall blir trykking, kringkasting og datateknologi viktige elementer i tillegg til personlig kontakt og samtale. Når det gjelder kollektive holdninger, kunnskap og vilje av store folkemengder som byer, fylker og land er de viktigste kommunikasjonsmediene de hvor individet kan tiltales direkte, hvor individet kan konsentrere seg om sin egen evne til å påvirke og hvor individuelle mennesker føler at det er medlemmer av et fellesskap.

Massekommunikasjonsmediene i etterkrigsårene var på en måte unikt tilpasset og i takt med folk flest.

Den moderne informasjonsteknologi ble introdusert med radion i første halvdel av dette århundre. Til å begynne med var teknologien samlende og en kilde til kunnskapsheving.

40, 50 og 60 årene var et samfunn med store kontaktflater mellom mennesker. Folk reiste kollektivt og snakket sammen. Folkeakademiene var alvor, i dag er det lenge siden de var en vits. Underholdning var kollektiv og krevet egeninnsats. Radio var den eneste masseunderholdning i hjemmene. Radioen var også det første skrittet i innføring av moderne informasjonsteknologi til folket. Selv om den ikke var interaktive på samme måte som telefonen, hadde den en målestokk i tid og rom som var spesielt godt tilpasset tidens sosiale mønster. Den samlet folk til debatt, den passet godt inn i en tid hvor det alminnelige lydbildet var svakt. Det gikk an å lytte. Den hadde også den store fordel at den adresserte bare en sans og øket dermed konsentrasjonsevenen snarere enn å svekke den.


side 3

Chr. Michelsen på telefonen. Et informasjonsteknologisk apparat som oppfattes som langt mindre farlig enn radio og ikke sammenkoblede datamaskiner.

Forutsetning for et sunt demokrati er, som vår statsminister har sagt, at det brukes. Det vil si at folk kan delta med sine meninger, aspirasjoner og ambisjoner. Det krever at folket har et relativt høyt kunnskapsnivå. Et nivå som er tilstrekkelig til å forstå og vurdere de saker som angår deres egen situasjon og fremtid. For å nå, vedlikeholde og utvikle et slikt kunnskapsnivå forutsettes en kombinasjon av utdannelse for å legge grunnlaget til "livslang opplæring", og en informasjonsteknologi tilpasset behovet for deltagelse og påvirkning av informasjonsflyten i samfunnet. Nå kan kvaliteten på utdannelse lett bli en debatt i seg selv, men virkeligheten er at vi alle stort sett bærer på den samme arv og tradisjon når det gjelder kunnskapstilegnelse. Det faktiske forhold er også det at "krisen" må løses ved hjelp av mennesker som allerede har gjennomført meste delen av sin utdannelse.

I etterkrigsårene var problemstillingene, kunnskapsnivået og informasjonsteknologien rimelig avstemt med folkets muligheter til deltagelse i debatt og påvirkning. Samfunnsmålene var temmelig klare og uten større motsetninger. Mye av foreningsliv, dugnadsarbeid og organisasjonsvirksomhet ga rik anledning til meningsytring og sosialpolitisk deltagelse. Det kan lett argumenteres at de økonomiske forhold var slik at mye tid kunne brukes til "prat". Det var likevel ikke den type samtale som ga folk et forsterket inntrykk av å delta i en samfunnsdebatt som angikk de alle.

Slik er det ikke nå. Vi har tilgang til nyheter, debattstoff og, skulle man kunne si, et kunnskapsgrunnlag som er rikere og bredere enn noen sinne. Hvorfor føles så avmakt overfor lokalsamfunnet, nasjonalpolitikk og økonomi? Hva er grunnen til politikerflukten og passiviteten overfor engasjement i samfunnsdebatten? Hvorfor letes det først og fremst etter fremmede årsaker til våre vanskeligheter i stedet for i vår egen kunnskap og muligheter?

Mye av grunnen kan ligge i en faktisk isolasjonisme som preger hverdagen og spesielt våre kommuni-kasjonsformer. I dag reiser folk isolert. Det er ikke bare et energiressursproblem. Selv om arbeidstogene er tildels overfylte, reiser de fleste alene i bil. Det gir liten anledning til annen kommunikasjon enn enveisforbindelsen med lokalradioen. Mye av organisert fritidsliv ser ut til å dreie seg om sportslige eller religiøse aktiviteter hvor det er lite interaktiv, kunnskapskrevende kommunikasjon som påvirker

Edwin Aldrin's første skritt på månen markerte begynnelse på slutten av de "gyldne årene mellom freden og OPEC".

samfunnssituasjon eller debatt på et bredere plan. En stor del av underholdning foregår isolert i den betydning at fjernsyn reduserer konsentrasjonsevnen fordi den opptar så mange sanser, blir tilsynelatende mer virkelighetsnær og krever individuell innsats for å motstå uønsket påvirkning. Det spesielle med fjernsyn er at det er så lite interaktivt. Det er få eller ingen måter å påvirke innholdet utenom den tid man ser det på (dersom man orker å ta seg bry til å møte den tekniske utfordring det ligger i å lage tidsbestemt opptak som spilles av senere) eller i et voksende utvalg av kanaler. Det siste fører i mange tilfeller med seg enda mindre interaktivitet og mulighet for engasjement. Kanalene er ofte utenlandske og behandler temaer som dels ikke angår den lokal seer. Som oftest mangler det informasjon om hvor programmene sendes fra eller når innholdet fant sted og blir dermed enda mer atskilt fra seeren i tid og rom.


side 4

Kartet viser trafikkvolumet av bidrag og innslag i nyhets- og diskusjonsgruppene på Internet i Europa kl. 1039 2. juli 1992.

Som tidligere antydet, begynte innføringen av moderne informasjonsteknologi med spredning av alminnelig kringkasting og radio. Som medium var radioen et kraftig våpen i påvirkning av folkets kunnskap. Til det vitner okkupasjonsmaktens inndragelse av apparater under den siste krigen. Radio var et samlende medium. Det virket som et forum for økt forståelse og kunnskapsheving og som et sted hvor den nye kunnskapen kunne brukes i debatt. Slik er det ikke med telefon. Telefon oppfattes ikke på langt nær så "farlig" av styringsmakter fordi det er en kommunikasjonsform begrenset til 2 individer. Som sådan er det en teknologi som det er vanskelig bruke til massepåvirkning eller samling. Slik har også telefonen funnet sin plass blant vår samtids isolerende kommunikasjonsformer. Det er interessant å registrere at selvom televerket fremdeles forfordeler næringslivet i tildeling av ny kommunikasjonsteknologi er det privat telefonen som skaffer overskuddet. Det sier noe om hvordan myndighetene ønsker og innbiller seg at kommunikasjonsteknologi skal brukes og hvordan folk i virkeligheten kommuniserer. Det seneste tilvekst i kommuni-kasjonsteknologi er telefax. Det er også en teknologi de fleste styringsmakter innfører uten større frykt, fordi den som telefonen har forholdsvis liten påvirkningsevne. Det er likevel interessant å se at fax fyller et udekket behov mellom brev, telegram (som praktisk talt er avskaffet) og telefon.

Fax er en god illustrasjon av et samfunns behov for at kommunikasjonsteknologier bør være så godt som mulig tilpasset prioritering av tid og kommunikasjonsbehov til det kunnskapsnivå som er nødvendig for å møte sosiale og næringsmessige utfordringer. For selv om fax er et informasjonsteknologisk tilbakeskritt i forhold til mer interaktive løsninger, ble teknikken grepet begjærlig fordi den gir et noe mer interaktivt og samlende medium en telefon. Et dokuments vei fra datamaskin til fax er som regel ganske komplisert. Betjeningen av faxmaskinen er tildels tidkrevende og i alle fall lite effektiv. Dokumentene som kommer ut av en faxmaskin er teknisk sett håpløst vanskelige å behandle. Dersom teksten på en fax skal brukes på nytt i den datamaskin, må den skrives inn på nytt. Fax har imidlertid noen ganske vesentlige fordeler fremfor telefon. De er permanente i den forstand at de kan leses og arkiveres. I tillegg kan de leses av flere og er derfor samlende om felles forståelse av samme innhold. Det er vært å merke seg at myndigheten gjør ingen

Kartet viser trafikkvolumet av bidrag og innslag i nyhets- og diskusjonsgruppene på Internet i på verdensbasis kl. 1039 2. juli 1992. (Dette er bare en liten brøk av den totale trafikk av alle informasjonstyper.)

vesentlige anstrengelser for innføringen av faxteknologien. Faxapparater klarer seg med alminnelige telefonlinjer og ble derfor innført av folk selv (produsenter og brukere) som et skritt i gjenopprettingen av den sterke kommunikasjonsmessige ubalanse som har vokst frem med den informasjonsteknologi som tilbys fra myndighetenes side.


side 5
Teknologier som tillater direkte kontakt, påvirkning av mange, og ikke minst deltagende interaktivitet, fryktes av makthavere fordi det truer deres posisjon. Det understrekes at dette ikke nødvendigvis er en bevisst forståelse av mulighetene i teknologien som ligger bak en slik holdning men snarere en kollektiv bevissthet om at det finnes trusler som kan velte det som oppfattes som en maktbalanse. Et godt eksempel på dette er å finne i kronikker i den seriøse ukepresse skrevet av en av lederne for den statlige institusjon som har anvendelse av informasjonsteknologi som forvaltningsområde. Her kan man oppleve å lese artikler med en tildels fiendtlig holdning overfor vår tids teknologi og hvor historiske storbygg trekkes frem som menneskevennlige, uten å nevne den arroganse overfor menneskeliv og teknologisk eksperimentering som lå til grunn for byggingen av de omtalte religiøse storbygg i middelalderen. Likeledes opplever vi stadig en forbeholdenhet overfor investeringer i det offentlige kabelnett som kan føre datakommunikasjon ut til småbedrifter og hjem, mens underholdningsindustrien uhemmet fører frem sitt eget kabelnett til de tusen hjem. Det er interessant å notere seg at de mer moderne nettene fra kabel-tv selskapene inneholder teknologi som vil kunne tilby opptil flere stemme og datalinjer i tillegg til 2 videokanaler som i seg selv har båndbredde for flere titalls fjernsynsprogram.

Det er nettopp denne store båndbredden både for underholdning og kommunikasjon som underholdnindgsindustrien forstår at det vil bli behov for i fremtiden. De er ikke spesielt interessert i innholdet, men ønsker å kunne tjene penger på det de forventer vil bli et massivt trafikkgrunnlag. Når vi så står foran en deregulering av televerkets monopol som kabeleier i kommunikasjon, vil kabeltvnettet kunne tilby linjer med forholdsvis høy kapasitet.

Informasjon om UD's NORIM database for EF/EFTA informasjon. Oppslaget er fra Uninett's Gopher tjeneste, et grensesnitt mot ulike informasjonskilder tilgjengelig for all studenter og lærere ved ØDH.

Hvorfor tror en hel industri at det er en fornuftig fremtidsinvestering å legge frem ubrukt kabelkapasitet til hundretusener av norske hjem? Svaret ligger i de sammenligningene som er gjort med tidligere tiders forhold mellom kunnskapsnivå og samfunnsdebatt, engasjement og innsats. I lengere tid har informasjonsteknologi ikke gitt folk særlig mer enn underholdning. I grunnen er underholdning feil utrykk, for underholdning er jo noe som får en til å tenke. Tidsfordriv er nok en bedre benevnelse. Teknologien i form av fjernsyn, privattelefon og lokalradio (riksradioen er tildels glemt av mengden og har i alle fall ikke den tidligere dominerende posisjon, hvor den virkelig var underholdning som fikk folk til å tenke) har ikke tjent til stort annet en tidsfordriv. Den har under alle omstendigheter, ikke tjent til å heve det generelle kunnskapsnivå til høyder som har bidratt positivt til å løse lokale eller nasjonale samfunnsutfordringer.

Vi har i løpet av de siste årene kommet inn i en tid hvor samfunnet virkelig trenger et kommunikasjonsforum for kunnskapshevende samfunnsdebatt og påvirkning. Når folks personlige økonomiske og samfunnssosiale situasjon føles uutholdelig eller når det en opplever som en rimelig og rettmessig opparbeidet livskvalitet trues, vil det letes etter de nødvendige midler til å kommunisere trusselen og det man oppfatter som løsninger til andre meningsfeller. Dagens politiske og sosiale fora er ikke organisert på en slik måte at den nødvendige kommunikasjon oppnås, og det er heller tvilsomt om "lederne" i disse fora ønsker å bli utsatt for den trussel de oppfatter det vil være å måtte forholde seg til en åpen og interaktiv kommunikasjon.


side 6
Moderne datanett vil bli nettopp de nødvendige fora for interaktive, kunnskapshevende kommunikasjonsfora. Teknologien for levedyktige datanett for alminnelig kommunikasjon har lenge vært tilgjengelig. I Norge har vi allerede i dag en rekke slike nett, men de fleste er atskilt i spesielle interesseområder og atskilt med spesielle tilgangsformer og abonnementsordninger. De faglige og næringslivsrettede informasjonsdatabasene er lite interaktive og gir liten mulighet for interaktiv informasjonsutveksling. Det finnes en rekke såkalte "oppslagstavler" som drives på privat basis, men disse er helt adskilte og kan kun nås ved direkte telefonoppringing via private, frittstående datamaskiner.

Fra nyhets- og diskusjonsgruppene på Internet som er tilgjengelig for alle på ØDH. Her ligger spennvidden bl.a. fra diskusjoner om Danmarks forhold til EF til detaljbilder av Saturn.

Såvel banker som reiseliv har erkjent et behov for datakommunikasjon i nettverk som krysser nasjonale og internasjonale grenser i mange år. Men deres tjenester tjener bare til transport av varer i form av tall som representerer penger og befordringstider. Deres nett er ikke kunnskapshevende for medarbeiderne. De er også atskilte fra omverdenen utenfor moderbedriftene og tjener dermed bare til å opprettholde bedriftens interne kunnskap om seg selv.

Imidlertid finnes det noen unntak. Et er universitetene og høyskolenes forskningsnett, Uninett, som er forbundet med det verdensomspennende Internet. Det andre er televerkets X.400 elektroniske posttjeneste TelemaX.400. I løpet av det siste året, har KUF departementet knyttet alle offentlige universiteter og høyskoler i landet til Uninett. Påskuddet var den nye ordningen med samlet opptak for effektivisering av søknadsprosessen. I virkeligheten betyr det at enhver lærer og student med tilgang til en datamaskin på et lokalnett knyttet til Uninett kan kommunisere med en eller flere personer på alle datanett forbundet med Internet over hele verden. Det vil si flertallet av forsknings- og undervisningssteder av betydning på kloden. Innenfor dette nettet sirkuleres daglig nyheter og diskusjonsinnlegg innen alle tenkelige faglige og kulturelle tema. Betydningen for den enkeltes utdannelse er enorm. Beviset ligger i både den globale og for Østfold, lokale trafikkøkningen på nettet. Over de siste tre årene har trafikken på Internet fordoblet seg hver 10. måned.


side 7
Vi ser at våre studenter ved Østfold Distriktshøgskole i stadig økende grad finner ideer og løsninger til sine arbeidsoppgaver i kommunikasjon med andre personer på nettet. Andre personer kan være studenter, lærere, forskere eller professorer i neste etasje eller på den andre siden av verden. Det mest interessante og viktige er at kommunikasjonen begrenses ikke av status eller tittel, men snarere kunnskapsnivå, felles interesse og den hjelpsomhetsånd som oppstår i et nytt og spennende medium, av enkelte kalt cyberspace eller et virtuelt rom. Det er denne type kommunikasjon våre studenter vil ha behov for og vil forlange når de kommer ut i arbeidslivet. De vet de trenger det for å vedlikeholde sin kompetanse og for å heve sitt kunnskapsnivå for å møte stadig endrede utfordringer i sitt arbeide.

Et lite utsnitt av min egen elektroniske bokhylle. I tillegg til Shakespeare's samlede verk finnes Lewis Carroll og en rekke oppslagsverk. I 1991-utgaven av CIA World Handbook står det å lese at Fredrikstad er en av havnene i Norge sammen med Oslo, Berge, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Illustrasjoner

Noen av de utfordringene vil kunne løses ved hjelp av det nye offentlige tilbudet av elektronisk post. Televerkene i de fleste industrielle land tilbyr nå en elektronisk posttjeneste som i Norge kalles Telepost eller TelemaX.400. Med denne tjeneste kan brukere sende tekst og annen informasjon til hverandre. I tillegg kan tekst som er skrevet på datamaskin sendes til telefax og telex brukere. På det laveste plan er fordelen den at tekst som skrives på en maskin blir overført direkte til en annen uten å måtte skrives om igjen. Det er heller ingen grense på dokumentenes størrelse bortsett fra det praktiske som følger av Televerkets prispolitikk. En annen ganske enkel men vesentlig fordel er at en tekst kan sendes til mange brukere som en forsendelse. Men elektronisk post har en rekke andre fordeler. I og med at det er standardiserte former på forsendelsene av data mellom brukermaskinene, kan post mottas av spesielle program som kan lese innholdet i posten å handle deretter. Eksempelvis finnes den en rekke maskiner med egne program for informasjonsspredning og mottak på Internet. Slike program kan ta imot informasjon som sendes som bidrag og fordele innholdet til alle som på forhånd har tegnet seg på en mottakerliste. Et slikt informasjonssystem vil også kunne ta imot forespørsler etter informasjon og sende den til den som spør som en elektronisk post.


side 8
Noen eksempler på bruke av elektroniske nettverkstjenester i tillegg til post vil kanskje illustrere mulighetene for kunnskapshevende kommunikasjon klarer. Som tidligere nevnt finnes det allerede en rekke bedrifter som tilbyr informasjon over offentlig tilgjengelige datanett. En kan bruke datamaskin på arbeidsplassen (og teoretisk også hjemme) til å finne ut status for ens bankkonto. Lovdata tilbyr informasjon om Norges lover, både i oversikt og detaljform. Utenriksdepartementet tilbyr informasjon om EFTA og EF i sin NORIM database. De fleste slike databaser i Norge kan nås gjennom felles nett som NIT-Nett. Det er imidlertid vanskelig for ikke å si umulig å bidra med egen kunnskap til databasene på en interaktiv måte. De er også meget dyre å bruke. Med gjennomsnittlige årsabonnement på 3 databaser som NORIM og LovData koster kr. 625. I tillegg kommer kr. 6.00 pr minutt i tilkoblingstid og ca. kr. 0.80 pr. minutt for teletjenester som gir lik tilgjengelighet over hele landet. Lages et enkelt regnestykke som forutsetter en gjennomsnittlig bruk på 2 timer pr. uke for alle 3 informasjonskilder, vil dette gi en årlig kostnad på ca. kr. 60,000. For en saksbehandler i en bedrift som er avhengig av oppdatert og riktig informasjon, er ikke 2 timer pr. uke et vesentlig tidsforbruk for å lete frem nødvendige opplysning. Problemet er det at behovet for informasjon ofte har atskillig større spredning enn de begrensningene databaser på spesielle og snevre informasjonsområder gir. Videre har en saksbehandler ofte behov for å kunne diskutere informasjonen med andre som har erfaring i anvendelse av den. Så kan man si at telefonen er det riktige verktøyet for en slik anvendelse. Men telefonen har ikke mulighet for å rette spørsmål til mange personer i søken etter nettopp den spesielle erfaringen. Den gir heller ingen mulighet for å hekte sin egne kommentarer og erfaringer til informasjonen. Nå er sikkert leseren på god vei inn i tanker om "hvorfor dele slik erfaring i det hele tatt?", og "er det ikke den erfaringen og kunnskapen som gir nettopp meg et fortrinn?". Det er nettopp i dette forholdet kommunikasjonsmetodene våre i dag svikter. Uten å dele informasjon og våre erfaringer i anvendelse av den informasjon, blir det ingen kunnskapsheving. Resonnementet er ganske enkelt. Næringslivet forventer å få hjelp fra sine organisasjoner, i form av rådgivning og nå databaser. Men organisasjonene har ikke den nødvendige kunnskap or erfaring nettopp fordi næringslivet ikke vil dele det med sine konkurrenter. Dermed blir det hele en ond sirkel som det er umulig å komme ut av.

Det burde derfor være klart at det ikke er tilstrekkelig med ikke-interaktive, enveis-formidlende informasjonsdatabaser. Informasjonssystemer må også inneholde muligheter for diskusjon og erfaringsutveksling, både av den åpne, offentlige typen og den private variant. I integrerte elektroniske nettverkssystemer kan dette implementeres som diskusjonsgrupper, elektronisk post og direkte forbindelser som kommuniserer en-til-en, en-til-mange og mange-til-mange.

La oss eksemplifisere anvendelsesområdene for et offentlig kommunikasjonsnett med noen scenarier:

En bedrift har et produkt det ønsker å presentere og selge på det europeiske marked. Grunnlagsinformasjonene kan hentes ved UD's NORIM database. Ikke som et dyrt abonnement, men som en forespørsel via elektronisk post, hvor bare den informasjonen som ønskes blir overført. På den måte vil NORIM få et mye større volum av trafikk, brukerne får oppdatert basisinformasjon, og brukerne trenger ikke forholde seg til stadig vekslende grensesnitt mot ulike databaser. Når basiskunnskapen er innhentet, trenger bedriften kontakt med noen som har gjort alle feilene før. Ved å sende ut en forespørsel på et diskusjonsforum, eller ved å oppsøke en eller flere personer som markerer seg i en diskusjon om det aktuelle tema, vil bedriften kunne få eller kjøpe råd og veiledning fra personer med fersk erfaring. Når kontakt er oppnådd med en person, vil det være forholdsvis lett å arbeide videre med anbefalte kontakter på kontinentet med elektronisk post inntil det virkelig er behov for å reise i møter. Er produktet konkurranse dyktig, noe bedriften formodentlig vil ha kunnet bedømme ut fra de kunnskaper de nå har tilegnet seg, vil de kunne presentere den på de rette informasjonsdatabaser. Direkte salg vil også være mulig ved å besvare evt. forespørsler etter produktet i diskusjonsfora. Dette er bare en form for fremtidig reklame, hvor reklamen når direkte de målgrupper som er interessert, og hvor personkontakt omkring et reklamert produkt kan oppnås mye raskere enn gjennom et mindre målrettet presseorgan.


side 9
Det andre scenario kan være på det mer samfunnsosiale plan. Kommuner arbeider ofte med planer både av fysisk og tjenestemessig natur. Et engasjement i utformingen av slike planer fra interesserte personer og institusjoner utenom de rent politiske vil alltid være nyttige. Politiske utvalg er ikke alltid sammensatt av personer med kombinasjon av både den nødvendige politisk og faglig innsikt, derimot vil det i samfunnet forøvrig alltid finne slike personer. Å frembringe slike personers kunnskap vil nesten alltid være et positivt bidrag om ikke for noe annet enn alminnelig kvalitetskontroll. Det vil også føre til et større samfunnsengasjement og diskusjon blant folk som, dersom det tas til følge, vil kunne oppnå den etterlengtede politiske og faglige støtte de fleste kommuner trenger. Ved å publisere planer med all den nødvendige dokumentasjon i form av tekst, tegninger, diagrammer, bilder og lyd og animasjoner på et lett tilgjengelig høyhastighets kommunikasjonsnett, vil folk kunne gjennomgå slike plandokumenter i sitt hjem eller arbeid, sende inn forslag, delta i diskusjonsgrupper opprettet i sakens anledning og utveksle kommentarer gjennom elektronisk post. Det burde ikke være vanskelig å se hvordan slik informasjonsspredning og kunnskapsdeling kunne brukes i mange sammenheng fra det mest fritidspregede, til det rent politiske.

Et oppslag i Library of Congress katalogen hos Data Research Associates, Inc. Det viser detaljer vedr. en inspilling av norsk musikk. Merk knappen på bunnen av viduet. Bøker kan bestilles ved at programmet sender en elektronisk bestilling til Quantum Books i Cambridge, MA eller Computer Literacy Bookshops i San Jose, CA. Etterhvert vil flere bokhandlere komme på nettet.

Til slutt et scenario som ligger enda nærmere markedet og næring, men som kan bety vesentlige endringer for kunnskaps-spredning og deling. Jeg har et program som setter min maskin i forbindelse med en database som inneholder oversikt over alle titler i Library of Congress, verdens største bibliotek. Jeg kan søke på tittel, forfatter og en rekke klassifiseringskoder. Når den ønskede tittel er funnet, kan programmet sende en bestilling til Quantum Books i Cambridge, Massachussetts med elektronisk post. Er det en kurant bok, ligger den i posten etter 4 dager. En kan tenke seg en tilsvarende offentlig tjeneste utenfor Internet, spesielt når både databasen og den aktuelle bokhandelen er tilkoblet den voksende kommersielle delen av Internet i USA. Dersom folkebibliotekene knytter seg til et offentlig nett, vil en kunne bestille bøker for utlån, finne titler og bestille de direkte fra bokhandel eller forlag. Med et offentlig høyhastighetsnett vil bøker hvor copyright beskyttelse er utløpet kunne publiseres og leses direkte på nettet. Med bakgrunn i et slikt scenario, burde det ikke være vanskelig å tenke seg reklame, bestilling, kjøp og salg av mange slags varer og tjenester på nettet. Ikke alle varer er av en slik type at man trenger så mye informasjon om de for å bestille. Ved kjøp av melk, vil registrering av salget ved kassen i supermarkedet kunne sende en melding direkte til meieriet om at en ny kartong av samme type skal tappes. Da vil forbrukerne endelig selv kunne påvirke produksjonen og bli den "markedskraft" de i dag forledes til å tro de er.


side 10
Disse eksemplene er ikke så fremtidsrettede at en bruker skal måtte være "dataekspert" for å bruke de. Det fleste mennesker har etterhvert blitt vant til å hente penger og lese kontoutdrag i en minibank. Et ganske stort antall franskmenn har brukt Minitel tjenesten som telefonkatalog, informasjonssystem og samtaleforum i flere år. Ganske mange mennesker i norsk næringsliv og privatliv er også blitt vant til å bruke datamaskiner av ymse slag daglig. De opplever også at bruken av slike apparater blir relativt enklere sett i forhold til anvendeligheten.

Nå skal det ikke underslås at nye informasjonsformidlingsformer raskt tas i bruk av visse deler av underholdningsindustrien og gir mediet et noe tvilsomt rykte. Teletorgtjenesten er et slikt eksempel. Men all erfaring viser også at pornoindustrien ganske raskt vil forsvinne etter at nyhetens iver legger seg og de mindre smakfulle innslagene vil gå den samme vei som kjente politikere med gode vitser til 5 kr. minuttet. Selv rikspolitikere vil forstå at de har større nytte av å lytte til folks mening, erfaring og kunnskap enn å kaste bort sin tid på å fortelle flaue historier.

Nå vil man lett kunne innvende at dersom alle har fri adgang til å sende elektronisk post til sine medborgere, så vil dette mediet bli like irriterende som postkasser som flommer av massereklame. Finessen med elektronisk formidling er at post fra uønskede avsendere kan filtreres vekk og fjernes før den elektroniske postkassen åpnes. Dessuten vil det her som med vanlig papirpost skje en naturlig utvelgelse. Det er likevel en interessant side ved denne form for kommunikasjon på mellommenneskelig plan. Undersøkelser viser at elektronisk kommunikasjon på langt nær er så utsatt for vanlig oppmerksomhetsutvelgelse som status, kroppsspråk, talegave etc.*

Kjære politikere og embetsmenn i Østfold,

Hvorfor ikke satse på fremtiden? Dersom dere ønsker å legge forholdene til rette for at dette fylket skal komme ut av dødvannet, og bli et samfunn med kunnskap og forståelse for de utfordringer vi står overfor som informasjonskultur, må dere skape omgivelser hvor innbyggerne kan kommunisere med hverandre, hente informasjon, delta i debatt og dele kunnskap. Dere må ikke tro at det dreier seg om et nettverk hvor vi alle i dag kan selge våre tjenester til en verden som venter spent på det vi har å tilby, men dere må forstå at dersom vi skal delta i et fremtidig samfunn med konkurransefordel, så må vi få anledning til å heve det generelle kunnskaps- og bevissthetsnivå på en slik måte at vi vet, kan og vil mer.

Hvorfor ikke gå foran, i stedet for å bli trukket inn i fremtiden etter hårene? Dere trenger å vite hva folk og næring vil. Våre ambisjoner, ønsker og aspirasjon. Ikke pressens og andre politikeres tolkninger av det de mener er vesentlig. Næringslivet trenger kommunikasjon, utdannelsesinstitusjonene trenger informasjon, privatpersoner trenger underholdning som er grobunn for kreative tanker, ikke tidsfordriv. Vi trenger alle et medium som virker begge veier, ikke bare en, hvor interaktiviteten og alternativene består av "av-knapper". Et medium som vil gi ubegrensede kommunikasjonsformer i formidling av tekst og tall, lyd, bilder, video og lyd kan fremskaffes i samarbeid med televerk ved å trekke optiske fiberkabler til alle bedrifter, institusjoner og husstander på samme måte som strøm og vann er fremført i dag. Og på den samme måten som kraftselskapene leverer elektrisk kraft, må det kunne tilbys datakraft for kommunikasjon der kablene fordeles ut.

Resultatet vil være et storstilt folketing som det er vanskelig å forutsi hvordan vil utvikle seg. En sak er iallfall sikkert, dersom samfunnet ikke er så veldig annerledes enn de unge mennesker som bruker slike media daglig der de henter sin utdannelse, vil det innebære en formidabel utvikling av kreativitet og kunnskap som per definisjon vil bidra positivt til samfunnets mot, vilje og felles innsats.


* Sproull and Kiesler 91

Litteratur

side 2
Beskrivelse over Det Smaalehnsche Amt. Baltzer Sechmann Fleischer. 1745. Red. Sven Elliasen, Utgitt av Østfold Historielag, 1985.
side 11
Computers, Networks and Work, Lee Sproull and Sara Kiesler. Scientific American, September 1991.

Back to the main page.


borrel@dhhalden.no