This project.

This is first and foremost a remote workplace project that has become a "home on the web" by force of circumstance. While the article below (which which was given a talk about the project at the CoMMedia sessions at MultiMedia '93 in Oslo last September) is in Norwegian, there is a description of some of the aspects of the project in a recent article I've written for Telektronikk 4.93.

Det følgende er en artikkel om fjernarbeidplassprosjektet presentert ved CoMMedia's sesjon på MultiMedia '93 ved Inforama, Sandvika i september.

Fjernarbeidsplass - digital tilstedeværelse
eller 
med verden inn i stua.

- Børre Ludvigsen, 1.amanuensis Østfold 
Distriksthøgskole


Innledning om CoMMedia

For å ha et samarbeid om felles norsk forskning og
utvikling av løsninger innen distribuert multimedia,
har norske universitet og forskningsinstitutt tatt
initiativet til forskningsprogrammet  CoMMedia
(Cooperation, Communication & Multimedia). I dette
samarbeidet deltar universitetene i Oslo, Bergen,
Trondheim og Tromsø sammen med Østfold
Distriktshøgskole, Televerkets Forskningsinstitutt
(TF), NR, SINTEF DELAB, SINTEF SI, NORUT IT, UNINETT og
Nasjonalbiblioteksavdelinga i Rana (NBR).

CoMMedia forprosjektet har en visjon om et Norge samlet i
elektronisk forstand der geografisk avstand og
plassering har mindre betydning for vår effektivitet,
produktivitet, konkurranseevne og livskvalitet, og
der norsk industri er internasjonal leverandør av
løsninger for distribuert multimedia. CoMMedia har som
ambisjon å bygge opp et samarbeid mellom universiteter,
forskningsinstitutt og næringsliv for å realisere
løsninger innen distribuert multimedia som bidrar til å
oppfylle denne målsetningen.

Siden oktober 1992 har deltakerne i programmet
samarbeidet i et forprosjekt under ledelse av UNINETT og
med støtte fra TF og NFR/NTNF.  Hensikten med
forprosjektet har først og fremst vært å komme med
anbefalinger til hvordan en videre forskningsinnsats
innen dette feltet kan organiseres og finanseres. Det er
i tillegg brukt ressurser til å videreutvikle
demonstratorer viser noen muligheter som distribuert
multimedia gir. 


Telepresence - digital tilstedeværelse

Multimedia gir informasjonsinnholdet en vesentlig
større bredde, derfor øker tilsvarende behovet for
bredde i de omgivelser hvor informasjonen behandles og
formidles. Med omgivelser menes hele bredden i
informasjonsoverføringen, såvel brukerens egne
fysiske omgivelser som de digitale grensesnitt og
omgivelser informasjonen passerer. Med bredde menes
den spennvidde og variasjon i omgivelsenes form og
egenskaper som gjør de mest mulig egnet som oppholdssted
og formidler for både informasjon og bruker.

 Telepresence  er et grunnleggende begrep som kan danne
utgangspunkt for undersøkelse og utforskning av slike
informasjonsomgivelser, hvordan de formes og hvordan
de brukes. I korthet kan det defineres som
tilstedeværelse i digitale omgivelser. Enten i en 
tilskuer  situasjon, hvor informasjonens omgivelser
betraktes og manipuleres av brukeren  utenfra , for
eksempel på en skjerm - eller  innenfra , hvor brukeren
blir en  deltager  og er selv tilstede i de digitale
(virtuelle) omgivelsene.

Ved Østfold Distriktshøgskoles
Informatikkavdelingen arbeides det, dels i
forbindelse med multimediaundervisningen i 3dje år og
dels som et faglig forskningsområde, med planlegging og
formgivning av digital informasjonsomgivelser. Det
gjelder både visuelle og abstrakte, n-dimensjonale
digitale omgivelser. Felles for begge er at det i stor
grad er avhengig av nettet for informasjonstransport og
tilstedeværelse -  telepresence .

Det er valgt to konkrete implementasjonsområder for
arbeidet. Det ene er kommunikasjonsbasert
fjernarbeidsplass og det andre er syntetisk rom. Begge
har det til felles at de forestår en høy grad av digitalt
kommuniserende tilstedeværelse, den ene visuelt og 
deltagende innenfra , den andre virtuelt og  skuende
utenfra . Denne redegjørelsen koonsentrere seg om
fjernarbeidsplass delen av arbeidet.



Fjernarbeidsplass

Hva er nå egentlig en fjernarbeidsplass? For noen er det
et sted å arbeide som ikke er på samme geografisk sted som
ens vanlige arbeidsplass. For andre er det en
arbeidsplass som ikke er på samme sted som arbeidsgiver
er. For mange er det en arbeidsplass hjemme. I
datamaskinens sammenheng har det vært lokkematen som
skulle gjøre den til noe nyttig og innbydende. Noe som
kunne stå i et hjørne av stuen eller på arbeidsbordet og
gjøre alt så mye lettere. 

Politisk og sosial-økonomisk, skulle den redde
distriktsbosetningen i et land hvor informasjon og
informasjonsteknologi skulle bli fortrinnet i kampen
om å bli bedre enn alle andre. Fjernarbeidsplassen
skulle løse problemene med legemangel i distriktene.
Den skulle bringe kunnskap til den ytterste øy.  Vi skulle
kunne undervise og lære - hvorsomhelst.

Men den kom aldri. I allefall ikke enda. Selvom en ganske
stor del av den arbeidene befolkning som bruker
datamaskiner på sin arbeidsplass også har en hjemme,
eller en bærbar - så er det liksom ikke det samme som å 
sitte
på arbeidsplassen. Det er kun et fåtall hvor
datamaskinen har blitt en integrert del av en "fjern"
arbeidsplass. Reisende agenter er et eksempel hvor
datamaskiner brukes som informasjonsformidler. Men
det er liksom ikke det man forbinder med
fjernarbeidsplass. 

I dette tilfelle er det en arbeidsplass, hjemme eller i en
småbedrift hvor multimedia og kommunikasjon er
nøkkelord og integrerte deler av teknologien. I et
utvidet multimediabegrep, er kommunikasjon en
forutsetning. Og det er nettopp kommunikasjon som er
forutsetningen for at fjernarbeidsplassen skal ha en
nytteverdi som kan sammenlignes med den "vanlige"
arbeidsplassen. Datakommunikasjonstejenster har
lenge vært tilgjengelig, men de har vært praktiske bare
for formidling av mindre mengder tekst. Når multimedia
er raskt i færd med å bli en del av vanlig databehandling,
blir kravene til kommunikasjon vesentlig større.

Forutsetningen for at en fjernarbeidsplass, ett
hjemmekontor eller en informasjonsarbeidsplass i en
småbedrift skal være nyttig, er at den har tilgang til
akkurat de samme informasjonsressursene som de
arbeidsplasser den skal sammarbeide med. Det
forutsetter ganske enkelt så høy hastighet i digital
kommunikasjon som mulig. Datamaskinene på
fjernarbeidsplassen og den vanlige arbeidsplassen bør
stå i ett sammenhengende nett med minimale forsinkelser
ved dataoverføring. Ideelt sett skal man ikke merke at
maskinene er adskilt, men at man egentlig arbeider
innenfor ett og sammen nett hva enten man er på den vanlige
eller "fjerne" arbeidsplassen.

 Behov

Når først forutsetningene for en fjernarbeidsplass var
lagt, hva skulle den brukes til i praksis? På hvilken måte
ville praktiske anvendelser fra både akademisk og
næringsliv kunne simuleres? 

En rekke spørsmål ble satt opp, hvis besvarelse kanskje
kunne peke i retning av svar på de overordnede
behovsvurderingene. 

 a. Hvordan det er for en lærer å være tilgjengelig 
    for sine studenter (og omvendt) store deler av døgnet? 
 b. Hvilke muligheter for effektivitetsøkninger multimedia 
    ved et hjemmekontor / småbedrift gir når brukbare kommuni-
    kasjonshastigheter innføres?
 c. Hvilke arbeidsformer utvikles når hjemmekontoret har samme
    nettverkstilgjengelighet som arbeidsplassen? 
 d. Hva er egentlig  brukbare  hastigheter mellom ett hjemme-
    kontor og omverden? 
 e. Hva er forutsetningen for, og hvordan formes digitale 
    omgivelser for langtidsopphold og tilstedeværelse?


Hvordan få det til

Når først ideen om å få stablet en 
fjernarbeidsplass på
bena tok form utover vinteren 1992-93, dukket snart
spørsmålet om hvordan vi skulle få det til opp. Den
første, og for oss enkleste muligheten måtte være 
å komme
med i prøvedriften av ISDN. Men før det var det 
nødvendig å
interessere Televerket for ideen om at en hvirkelig
fjernarbeidsplass skulle etableres. 

Når først Televerket var deltager i CoMMedia
forprosjektet, viste det seg at interessen for idden var
ganske høy. De positive signalene om at de ville delata i
prosjektet med linjer, installasjon og utsyr kom ganske
raskt. Det ble raskt nødvendig å finne praktiske
løsninger på hvordan få oppkoblet arbeidsplass
(Informatikk-avdelingen ved ØDH i Halden) og
hjemmekontoret (Svingen 10, på Kråkerøy ved
Fredrikstad) sammen. 

For det var her fjernarbeidsplassen skulle være. Jeg
skulle utsette meg for konstant digital
tilstedeværelse over lengre tid. Verden skulle kunne
komme inn i vår stue - iallefall inn i mitt hjemmekontor.

Samtalene med Televerket gikk fort når interessen først
ble vekket. Våre ideer om ISDN forsvant fort. ISDN kunne
ikke leveres, hverken på prøvebasis eller noe annet før
langt ut i "neste år". D.v.s. ettersommeren 1994. Trond
Akerbæk som har vært den andre deltageren fra ØDH,
teknisk støttespiller og uunværlig hjelp - kom til at det
enkleste ville være en helt "alminnelig" 64Kbps digital
linje. Samsonprosjektet (som ahr knyttet alle
offentlig høgskoler inn i Uninett) hadde tross alt ført
en slik linje helt frem til Østfold Vernepleierhøgskole
som ligger en drøy kilometer fra mitt hjem. Det ville være
en smal sak for Televerket å finne kobber nok til en linje,
utstyr hadde de lovet, så nå var det bare en router som
manglet. Slike routere hadde Uninett, og Uninett var den
andre hoveddeltageren i CoMMedia. En telefonsamtale
senere så var hele forbindelsen i orden.

 Hjemme ble det liv!

"En vakker dag" som det heter, i slutten av mars, fortalte
jeg litt tilfeldig ved middagsbordet at det kom til å bli
litt forandringer i huset. Det kom til å komme noen fra
Televerket en dag som skulle installere en kabel og et
modem, litt kraftigere enn det jeg brukte. Det var
allerede et 2400bps modem tilkoblet min Mac II som jeg
brukte til å lese post på skolen og til min Compuserve
konto. De andre maskinene i huset var en gammel IBM PC AT
som ble brukt i eksperimenter med å ta ned
værsatellitbilder og overføre de til Mac en for videre
bearbeiding, og en Mac Plus hos vår datter i 2. etg. og en
likedan i underetasjen hos vår sønn. Maskinene sto
allerede i et lokalnett, et Appletalk nett, så de var ikke
uvante til overføring av filer og delt bruk av en
laserskriver. 

Men når det ble forklart at den nye forbindelsen skulle
forbinde mine maskiner til nettet på skolen, faktisk
ville vårt hjem bli en del av Uninett, ble det plutselig en
voldsom interesse. Betydde det at det ville kunne lese
sin email (datter og venn var engelsk-studenter ved ØDH)
på rommet i 2. etg? Betydde det at sønn kunne lese nyheter
om sine faglige interesser (studerte 2.års fotografi på
yrkesskolen), og utveksle email med sin vennine som
studerer på Blindern?

Med ett ble fjenrarbeidsplassen utvidet til et
subdomene av Internet. Appletalk nettet ble erstattet
med tynn Ethernet. Koaksial kabel ble trukket i 3
etasjer, ender strippet og BNC plugger presset på plass.
Det kom en nye datamaskin på plass. Vi valgte en NeXT
Dimension maskin fordi den på det tidspunktet hadde den
riktige kombinasjon av multimedia-funksjonalitet og
pris. Den var lik den som sto på kontoret mitt ved ØDH og
ikke minst, den hadde Unix operativsystemet i "bunnen".
Noe som senere har visst seg å være uvurderlig.

Så gikk det slag i slag. Det ble ført en enkel dagbok. De
første dagene ser slik ut:



15.4.93
- det kom en kæll på torsdag og fredag
- ethernett kabler på plass

16.4.93
- vernepleier skolen med kabel til modem

19.4.93
- routeren ble hentet på mandag
- så kom vi opp etter hvert

20.4.93
- mac en oppe
- en ny mac her
- en mac II ned

28.4.93
- toronto <> lausanne

 Den 15. kom det en hyggelig mann fra Televerket og
installerte linjen, pluggen på innsiden av veggen. 
Samme dag trakk jeg kabler og koblet opp maskinene.
Ethernettet var på plass. Dagen etter leverte han
modemet og testet forbindelsen. Og jeg kjørte til
vernepleier høgskolen og satte på plass en kabel mellom
en utgang på deres router og modemet på linjen hjem.

Hele den helgen gikk vi og så på modemet med alle de 
grønne
lysene og var sure for at det ikke kunne brukes. Mandag ble
routeren hentet fra Uninett i Oslo, og ut på kvelden var
nettet "oppe" og i kontakt med omverdenen. To "nye"
Macintosh maskiner kom på plass og så gikk det noen dager
med configurering og registrering av maskinene på andre
maskiner ved ØDH og "ute i verden".

Når nettet var på plass, ble det hetende
"ludvigsen.hiof.no". Det kom hyggelige meldinger
fra Uninett s driftstjeneste med spørsmål om "segmentet
mellom soverom og kjøkken" var i orden. de første
månedene besto nettet av 5 datamaskiner.
Hovedmaskinen, en NeXT med 32MB RAM og 750MB diskplass,
en Mac IIcx med 250MB disk, den gode, gamle IBM PC AT en -
alle på kontoret mitt - og så en Mac SE i 2. etg. og en Mac II 
i
underetasjen. 2400 bps modemet er fremdeles på plass og
brukes når det en sjelden gang har vært brudd på
forbindelsen.

En uke senere, etter en god del arbeid med konfigurering
av maskin navn og kommunikasjonsparametre p} Unix
maskinen, satt jeg hjemme om kvelden og "snakket" med en
person i Toronto og så en annen i Lausanne. Med programmet
"talk" "ringes" opp en annen person etter maskinnavn,
vinduet deler seg og "samtalen" skrives i hver sin halv
del. Fjernarbeidsplassen var en virkelighet.

 ludvigsen.hiof.no

Fra å være en ide om en personlig fjernarbeidsplass, ble
med ett hjemmet vårt noe helt annet. I det yttre var alt som
før, rent bortsett fra at datamaskinene så litt
annerledes ut (og at minst en, Unix-maskinen summet og
gikk heledøgnet), men familiens arbeidsvaner
forandret seg på forskjellige måter.

Den eneste som ikke var spesielt interessert i noe annet
enn en elektronisk post konto var Eva. Hun syntes de kunne
være greit å sende beskjed om når hun kom hjem fra jobb,
eller om jeg rakk hjem til middag uten å måtte ringe skolen
rundt. Resten var forholdsvis aktive brukere på
studiestedet, bortsett fra Sebastian som gikk på
fotograflinjen på yrkesskolen. Her er de:

Vår datter Antonia  og hennes
venn Stig  brukte sin Mac SE på
rommet deres i 2. etg. (De har nå reist til Afrika for et år,
og SE en er overtatt av Eva.) Begge studerte på ØDH og fikk
konti på Unix serverne våre der. Dette ble gjort for at de
skulle kunne lese mail også når de var på skolen. De 
brukte
Eudora for å hente post fra Halden og sende email ut i
verden.

Vår sønn Sebastian  fikk også en
konto på skolen for enkelhets skyld. Hans venninde Linn
Iren , som studerer på Blindern,
kunne også bruke maskinen u underetasjen når hun var
hjemme i helgene.

Til slutt er det Eva  og
meg selv , som har
konti på Unix maskinen i huset.

 Hva brukes det til?

Det spennende var jo å finne ut hva nettet egentlig ble
brukt til. Naturligvis ble de mye hjemmearbeide på
oppgaver som egentlig ville ha krevet opphold på skolen
utover vanlig arbeidstid. Det var den faktor som ble satt
størst pris på. Hele familien var i huset langt oftere enn
tidligere. Alle fant ut at de var hyggeligere å sitte
hjemme og arbeide enn på en maskinsal på skolen. Og for de
som hadde andre arbeidsteder, var det hyggeligere å ha de
andre hjemme, selvom de satt å arbeidet. De vanligste
bruksområdene har vært:

Elektronisk post (email). I et arbeid hvor mange av de man
har kontakt med daglig ikke kommer igang før en selv går
hjem, er det en vesentlig fordel å kunne forskyve
arbeidsdagen noe, uten at det går ut over hjemmeliv. I USA
begynner ikke dagen før vi er langt ut på ettermiddagen,
og på vestkysten hvor tidsforskjellen er 9 timer, får
email en forsinkelsesfaktor som trekker vekk mange av
fordelene. 

Adgangen til USENET eller "News" ble også satt stor pris
på av nesten alle. De fant sine interesseområder og
nyhetsgrupper som var faglige nyttige. I mitt eget
arbeid med oppbygging av en "virtuell utstilling" i
Sveits, var News også meget nyttig. (Se nedenfor.)

En ganske utstrakt bruk av fjernarbeidsplassen har vært
veiledning av studenter. Spesielt mine egne studenter
ved ØDH, men også omvendt. Antonia og Stig brukte email
flittig hjemmefra i kontakt med sine faglærere ved ØDH.
Også løpende kontakt med samarbeidspartnere på faglige
oppgaver ved andre distriktshøgskoler og
universitetene har foregått gjennom nettet hjemme.

Linn Iren har også brukt forbindelsen mot sin
arbeidsmaskin på Universitetet i Oslo. Det ble
installert X-windows terminal program på begge de
større Macintosh ene i huset. Hun kunne dermed arbeide på
sine oppgaver som om hun var på Blindern, men med en del
reduksjon i hastighet og reaksjonstid på grunn av den
relativt lave kommunikasjonshastigheten. Jeg bruker
også X11 på Mac fra tid til annet for å kjøre 
X-baserte
program både på Unix maskinen hjemme og skolen.

Filoverføring er også en viktig del av bruken av
forbindelsen. Rent bortsett fra overføring av filer til
og fra arbeidsmaskinene på skolen, skjer det også mye
overføring til andre steder i verden.

Når det gjelder "multimedia" delen av eksperimentet,
har dette blitt mindre og mindre vesentlig for oss som
bruker lokalnettet hjemme. Ikke fordi multimedia ikke
er en del av det, men fordi det er så integrert i
anvendelsene at vi egentlig ikke legger særlig merke til
det. Multimedia har blitt data akkurat som tekst og alt
annet. Med den overføringshastigheten vi disponerer,
er det like naturlig å sende et bilde av noen ting eller en
lyd når det passer eller behøvs.

Noen eksempler

I den senere er det arbeidet en god del med multicast, dvs
kringkasting av lyd og video over Internet. Mitt eget
innlegg på INET 93 (Internet konferansen i San Francisco
i august), ble kringkastet til ca. 60 steder omkring i
verden. Multicast er ikke implementert på linjen fra
Oslo til Halden og utstyret som nå er installert på
arbeidsplassene på kontoret og hjemme, støtter ikke
multicast. Dette vil også kreve vesentlig større
hastighet og båndbredde enn de linjene som er i bruk. Men
vi har arbeidet en del med lyd. Anvendelsene har vært ren
eksperimentering, hvor direkte tale over linjen mellom
Kråkerøy og Halden har vært brukt til bl.a. å 
forklare
innhold i bilder som er sent over tidligere. Vi har også
installert programvare for samtidig tale, skrift og
filoverføring. Dette vil vi ta i bruk etterhvert som
fjernarbeidsplassen blir en del av arbeidsoppgavene i
multimediaundervisningen ved skolen.

Et "prosjekt" utenom den daglige forbindelse mellom
arbeidsplass og hjem som har brukt kommunikasjons- og
multimedia fasilitetene i fjernarbeidsplassen, er et
"virtuelt utstillings" arbeide utført sammen med en
kollega i Sveits. Med bakgrunn i egen oppvekst i
Midt-Østen ble det gjennom kontakt oppnådd i en
news-gruppe på USENET, satt igang oppbyggingen av en
ustilling av kulturelt materiale fra den verdensdelen.
På ftp serveren liasun3.epfl.ch er det avsatt et
forholdsvis stort område for slikt materiale. (En ftp
server er en maskin med offentlig og anonym
tilgjengelighet. ftp står for "file transfer
protocoll" - en effektive filoverføringsmetode
utviklet på Internet.) Berthe Choueiry som arbeider ved
Ecole Polytechnique Federale de Lausanne,
administerer maskinen og samler inn stoff. Personlig
har jeg bidrat med en god del innslag som bilder, scannede
postkort fra bidragsytere i USA, musikk i form av både
digitalisert lyd og arabisk tekst og kart. En viktig del
av oppgaven har vært utformingen av "utstilligen".
Hvordan ordne materialet slik at det skal være lett
tilgjengelig.  Også publiseringen av nye bidrag er
viktig. Til det brukes News. Når et nytt innslag har
kommet inn, blir det dokumentert med en forklarende
tekts og offentligjort på USENET i gruppene
soc.culture.lebanon og soc.culture.arabic. Et
ineterssant fenomen er at maskinen i Sveits begynner å
bli såpass belastet at informasjonene må distribueres
på en eller annen måte.  Foreløpig er det slik at
hovedtyngden av nyhetsinnslag i form av lyd (opptak fra
nyhetsendinger i radio) og teknisk stoff ligger på en
maskin i USA og det rent kulturelle materialet blir
spredd på maskinen i Sveits og en mindre del ved ØDH.
Hjemmearbeidsplassen har gitt meg en helt annen
mulighet til å delta i dette arbeidet en om det skulle
begrenses til tilstedeværelsestiden ved skolen.
Erfaringene vil inngå i min egen forskning i
informasjonsarkitektur og utforming av digitalt rom.

I vår fikk jeg antatt et foredrag til årets INET 93 og ut 
på
sensommeren skulle bidraget sendes inn for publikasjon
i "proceedings" fra konferansen. INET er den store
årlige konferansen for brukere av det internasjonale
Internet hvor Uninett er den norske delen. Konferanse
arrangørene ønsket at bidrag skulle innleveres
elektronisk om mulig for trykking og elektronisk
publikasjon etter konferansen. Mitt eget bidrag på 8
sider med illustrasjoner, ble overført direkte til
maskinen på Stanford University og er nå tilgjengelig
via ftp fra mordor.stanford.edu i
pub/inet93/Proceedings. Overføringen ble gjort i noen
hektiske nattimer i begynnelsen av juli. Alle problemer
som oppsto ble løst der og da via elektronisk post og en
prosess som kunne ha strukket seg over uker, ble løst i
løpet av noen få timer.

 Noen resultater

Prosjektet er ikke på langt nær feridg. Vi ønsker
selvfølgelig å dra det videre. Se på større 
hastigheter
for virkelig "virtuelle" maskiner. Overføring av audio
og video over nettet for konferanser og personlig
veiledning vil vi gjerne også arbeide med. 

Men så langt er det noen ganske opplagte resultater som
har vist seg.For meg personlig har det viktigste vært 2
forhold, å disponere akkurat de samme data på
hjemmearbeidsplass som jeg har tilgang til på skolen og å
ha den samme frie, umiddelbare kommunikasjonskontakt
ut i verden. Denne kommunikasjonen har på en mye sterkere
måte enn vi er bevisst på skolen, utvisket grenser. Det
spiller liksom liten rolle om det er en student på skolen
som veiledes, en kollega på Lillehammer, eller en venn i
Toronto.

Foreløpig er det gjort lite med fordeling av
"hjemmedager". Fjernarbeidsplassen har stort sett
blitt brukt utenom vanlig arbeidstid. Ved noen
sykdomsdager i høst ble den flittig brukt i veiledning av
studenter og kontakt med kolleger. 

Det bringer også opp spørsmålet om vurderingen av
belastningsskader og fortrenging av nødvendig fritid.
Jeg har ikke gjort andre vurderinger av dette enda enn at
balansen er i min disfavør, men mer om dette i en
sluttrapport om det første året neste vår.

Hva skjer fremover?

Som nevnt over ønsker vi å gå videre. Når ISDN 
innføres
kunne vi tenke oss å se på hvordan den tjenesten kunne
brukes til å holde familien som startet eksperimentet
sammen i kontakt som en distribuert famile. To er i Afrika
og blir vanskelig å ha med. Men Sebastian har flyttet til
Sandnes og arbeider med fotografi. Han har tatt sin
maskin med seg og kunne være kandidat for ISDN. Linn Iren
er fremdeles på Blindern, hvor det er installert
multicast. Vi vil også se på fremtidige tjenester som er
avhengig av større hastigheter og båndbredde enn ISDN.
Kontakt med studenter på skolen via video og lyd er et
aktuelt område. Veiledning av hovedfagstudenter
utenfor fylket som arbeider bl.a. med multicast og
fjernarbeidsplass er et annet aktuelt område.  Vi ønsker
også å se på andre grensesnitt mot informasjon enn skjerm
og tastatur.

 Konklusjon

Så langt er prosjektet vellykket. Men det er vellykket på
grunn av intens dedikasjon. Feilsøking i et lokalnett
knyttet til Uninett med liten teknisk kompetanse på
området er ikke lett. Oppgradering av programvare i en
router fra lokal maskin etter instrukser fra Torndheim
over telefon er heller ikke noen oppgave for svake
hjerter. En fjernarbeidsplass, bør minst ha den
kommunikasjonsbåndbredde og hastighet som denne. Det
er også veldig viktig at det er konstant, ikke oppringt
forbindelse. Alt dette krever noe annet enn et enkelt
modem som kan installeres av en PC-bruker. Dersom ikke
utstyr og kommunikajsonsmetoder blir adskillig mer
standardisert og selvinstallerende, er dette ikke noe
forbruksvare i umiddelbar fremtid. 

- Børre Ludvigsen 270993




This project is Østfold Regional College's contribution to the national CoMMedia research program and is supported by Uninett and Norwegian Telecom.

Back to the main page.


borrel@ludvigsen.hiof.no